Fordømt

Et skrik i mørket
Et hyl som klamrer seg fast
Blant mørkets disipler
Under fullmånens nåde

Kun døden venter
Når skriket sakte stilner
Blant mørkets marionetter
Ved veiens ende

Et fast grep rundt skjebnen
Og en kappe i sort
Med et grufullt blikk i øyet
Blir de en etter en ført bort

En uutholdelig smerte
Ved et gammelt skafott
Der hvor de fordømte må lide

Kun dødens orkester lyder nå
Der hvor de fordømte gjorde bot