Dødvinkel

Langs landet på øde kanter

grønn gran og svarte jorder

dieselbiler i korte sveip av frontlys

over linsene i kikkerten

og slik tror jeg de så meg

la ut på holka i mørket

kalde fingre, det kjølige rattet

lukta av tobakk og lær

tåka lå som lim rundt meg og

i dødvinkel mista jeg deg

veien ble smalere og hissig

kasta grusen frekt mot grillen

og månen sank i skogen

som et jævla dårlig tegn

tåka lå som lim rundt meg og

i dødvinkel mista jeg deg



jeg veit, du veit

vri hodet rundt i full treseksti

alle blunker vekk øyeblikk

i retninger de skulle sett i

jeg veit og du veit

at kjærligheten er for spinkel

isen tynn over innsjøen

da jeg mista deg i dødvinkel



det finnes ingen unnskyldning

livet har enkle regler

men jeg veit og du veit

at det er lett å glemme alt vi lærte oss da vi var små



jeg veit, du veit

vri hodet rundt i full treseksti

alle blunker vekk øyeblikk

i retninger de skulle sett i

jeg veit og du veit

at kjærligheten er for spinkel

isen tynn over innsjøen

da jeg mista deg i dødvinkel