Sná¸menn

Sná¸menn, minner meg alltid om den gang
jeg var ung
Vi lagde dem i fleng, de minste tok vi med oss hjem
Smᥠsná¸baller ble til store og plassert oppᥠhverandre
Nesen var en gulrot, en negersná¸mann full av sot
Ja nesen var en gulrot en negersná¸mann /:full av sot:/

Sná¸menn, tok aldri igjen
ná¥r du slo, kom det aldri blod
Tenk sᥠmange sná¸menn som led av en fryktelig dá¸d,
der ute
Tjue minus uten klá¦r tenk deg selv hvor kaldt det er,
uten klá¦r

á†ret vá¦re minnet om de falne sná¸menn
Et liv som varte en sesong, nᥠer det bare vann igjen
Et liv som bare varte littegrann

Sná¸venn, du var alltid pᥠvakt mot smᥠbarn
og annet pakk
Men jeg har ordnet ná¥, et helá¥rshjem der du kan stá¥
Saken? (Saken hva er den da?)
Saken er biff! (á... ja)
Ja, ja riktig!
Se, mil pᥠmil med is og sne, et landskap uten fiender
/:Der kan du og dine bo, et evig liv i fred og ro:/