Større Enn Tid, Tyngre Enn Natt

Hanen fall om på tunet
Før han rakk gala
-Men eg kjende tida

Hesten hang i slitte taumar
Med utakk piska inn i augo
-Men eg makta å trekke plogen

Bonden la seg til marka
Grødelaus og ufri
-Men eg rydda nye hov

Vekstane visna, evige lovnadar brast
Fargane falma, hjarta fraus fast
Støyen stilna, men sigeren var tatt
Større enn tid, tyngre enn natt!

Fjella fall, og skogen brann
Tida teia, vatn vart sand
Sola slokna, men deg hadde eg att
Større enn tid, tyngre enn natt!

Lyset tok slutt, og stjernene slokna ;
Før fylgjet nådde fram til gards
-Men eg hussa vegen

Skipa sank med krigar og skald;
I botnlaus avgrunn lagt til kvile
-Men eg råka nye ukjende strender

Gudane vart alle brått gamle
Då dei gyldne veggane fall
-Men eg gav dei ny kraft

[English translation:]

[LARGER THAN TIME, HEAVIER THAN NIGHT]

The rooster fell dead in the dust
Before the break of dawn
But I knew time

The horse hung from worn out straps
With ungreatfulness
Wipped into his eyes
But I pulled the plow myself

The peasant laid himself down on the fields
Neither plenty nor free - but I cleared new land

Growths withered, eternal oaths shattered
Colours faded, hearts froze cold
The noise silenced, but mine was victory and might
Larger than time - heavier than night

Mountains fell, forestgreen to black
Time turned to silence, water to sand
The sun went cold, gone all but one light
Larger than time - heavier than night

Days ended, and the stars died
Before the wanderers reached home
But I knew the way

Ships sunk with all warriors and heralds
Laid to rest in bottomless pits
But I spotted new and unknown shores

The gods suddenly aged
When the golden walls fell
But I gave them new powers