Hufsa

Med gufs og hyl jeg visner marken
Ett uggent gys skiller ved og barken
Ser tilbake på frost og tåke
Natt som dag I evig våke
Gold kulde river
Mot lys jeg driver

Men alle glør dør der
Der hvor jeg hviler min bør
Alltid alene
Der finnes ingen som kan vandre med meg

Evig vinter er hva jeg er
Du er redd når jeg er nær

Sjelen søker evig varme
Allt den får en ensom harme
Markens grøde for all tid øde
Der jeg setter mitt spor
Min sorg et større enn ord